Den nye strategien skal inspirere og legge til rette for bibliotekutvikling. Bibliotekutviklingen skal skje innenfor de samme budsjettrammer som tidligere. Det kommer til å bli gjennomført mange spennende og kreative prosjekter, men forskjellene blant bibliotekene vil øke.

Hele tre ministre, kulturminister, forskningsminister og kunnskapsminister står bak strategien som ble presentert tidlig i september på en bibliotekfilial i Oslo. Strategien gjelder for perioden 2020-2023 og det har vært jobbet med strategien siden mars i år. Det er ikke gjennomført noen større undersøkelser eller laget rapporter som bakgrunnsmateriale for strategien. Organisasjoner og institusjoner innenfor bibliotek- og litteraturfeltet ble invitert til «innspillsverksteder» hvor ulike tema ble diskutert og vi har kommet med skriftlige innspill. I Sverige er det gjort en annen type jobb hvor hele 14 rapporter ligger til grunn for den kommende strategien. De svenske rapportene er interessante og nyttige også for oss og jeg har selv brukt rapporter om skolebibliotek i møte med norske politikere og byråkrater.

Den nye bibliotekstrategien inneholder også arbeidsoppgaver knyttet til skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek og har gitt konkrete arbeidsoppgaver til Utdanningsdirektoratet og den statlige etaten UNIT som arbeider med IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Dette er helt nytt.

Som i Sverige er folkebibliotekene kommunale, skolebibliotekene er kommunale eller regionale og fag- og forskningsbibliotek eies av universitet og høgskoler. Derfor handler den nasjonale bibliotekstrategien om statens ansvar for bibliotekene. Strategien er en arbeidsplan for Nasjonalbiblioteket hvor helt konkrete tiltak er foreslått. Nasjonalbiblioteket skal for strategiperioden ha fokus på følgende områder; formidling, samarbeid og utvikling og infrastruktur.

Formidling: Det skal satses på bibliotekenes og bibliotekansattes arbeid med aktiv formidling av det store mangfoldet av bibliotekenes samlinger. Det gjelder også fag- og forskningsbibliotek og formidling av åpen forskning. Det overordnede målet for strategien er å nå nye brukere. Prosjektmidler skal gå til å teste ut nye former for formidling, bringe biblioteket og samlingene ut av bibliotekrommet og til nye grupper av brukere.

Samarbeid og utvikling: Økt samarbeid skal bidra til kompetansedeling og læring og bedre ressursutnyttelse. Prosjektmidler skal spesielt gå til å stimulere og eksperimentere med nye måter å samarbeide på mellom alle typer bibliotek, med andre offentlige etater og andre aktører i samfunnet. Regjeringen vil teste ut nye organisasjons- og driftsformer og utvikle nye tilbud til brukerne.

Infrastruktur: Nasjonalbiblioteket skal øke tilgjengeligheten og delingen av digitale ressurser på nasjonalt nivå. Nasjonalbiblioteket skal digitalisere mer av egen samling, avistjenesten skal utvides og samlingen skal styrkes med film, foto og musikk. Nasjonalbiblioteket skal arbeider videre med et felles autoritetsregister og metadata skal gjøres tilgjengelig om lenkede data.

En utredning fra 2014 om norsk kulturpolitikken viser at det er den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet som må styrkes.

Den nye bibliotekstrategien inneholder også arbeidsoppgaver knyttet til skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek og har gitt konkrete arbeidsoppgaver til Utdanningsdirektoratet og den statlige etaten UNIT som arbeider med IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Dette er helt nytt.

Strategien sier også at hovedtyngden av bibliotekutviklingen skal bibliotekene gjøre selv. Det er biblioteksjefer og bibliotekansatte rundt omkring på lokale bibliotek som gjennom samhandling med sitt lokalsamfunn og sine borgere i skal føre bibliotekene inn i framtiden. I Norge er det til sammen 1775 årsverk i bibliotek fordelt på 667 bibliotek og filialer. Det gir i gjennomsnitt 2,7 årsverk per bibliotek. De fleste fylker har i gjennomsnitt færre årsverk. De fleste bibliotek har med andre ord få ressurser til å drive prosjektarbeid. Hverken bibliotekstrategien eller statsbudsjettet for 2020 inneholder økte økonomiske incentiver til bibliotekfeltet. Det er Nasjonalbibliotekets prosjektmidler som skal inspirer og skape utvikling. Det er med andre ord ikke statens ansvar å satse økonomisk på bibliotekene, det er kommunenes ansvar.

En utredning fra 2014 om norsk kulturpolitikken viser at det er den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet som må styrkes. Det vil si bibliotek, kulturskoler og det frivillige kulturlivet. Bibliotekene trenger økonomiske midler til det daglige arbeidet, til bemanning av bibliotek, innkjøp av bøker, utvidede åpningstider, digitale løsninger og formidling av kunnskap. Dette må ligge i bunn for å nå ønsket utvikling på feltet. Strategien sier ingenting om hvordan staten skal inspirere og legge til rette for at lokale politikere og eiere av skolebibliotek og universitetsbibliotek til å satse på bibliotekutvikling.

Men kun prosjektmidler til utvikling vil ikke alle få det biblioteket og demokratihuset de fortjener.

Ann Berit Hulthin,
generalsekretær
Norsk Bibliotekforening

Foto: Kristin Storrusten